Skrift fonter er en viktig kommunikator og bør være med i virksomhetens profilmanual. Riktig bruk øker leservennligheten og styrker budskapet til leserne.

 

4 Gode grunner til å velge gode fonter
  1.  Øker gjenkjenning
  2. Bedre leservennlighet
  3. Forsterker budskapet
  4. Gir helhet til den grafiske profilen

 

Font familier, skrifttyper og snitt

En font familie er en samling fonter som deler bestemte designfunksjoner innenfor en skriftstil. Skriftsnitt refererer til et komplett sett med tegn som tilhører et skriftsnitt.

 

5 Skriftfamilier

Antikva (Serif)

Antikva fonter er tradisjonelle skrifttyper som bruker tegn som har seriffer og hårstreker. De brukes vanligvis i trykte bøker, aviser og magasiner. Noen populære antikva fonter er Times New Roman, Garamond, Palatino og Georgia.

 

Grotesk (Sans)

Groteske fonter bruker tegn uten seriffer og er mer vanlig å se i digitale formater. En grotesk skrift vil vanligvis være standardfonten i digitale tekstbehandlingsprogrammer. Eksempler på grotesk fonter er Arial, Helvetica, Verdana, Trebuchet MS og Gill Sans.

 

Gotisk

Gotisk skrift er varianter av det latinske alfabetet der bokstavene er gjengitt med brukne buer og tunge stammer. Gotisk typografi er både en form for historiske skriveskrifter og ulike trykkskrifter som etterlikner skriveskriften.

Den gotiske skrifttypen er likevel bibeholdt på mange avishoder i Europa, herunder Norge, og benyttes frmdeles i tyskspråklige områder som dekorativ skrift på f.eks. serveringssteder.

 

Fantasi

Fantasy-fonter er stiliserte skrifter som fortsatt opprettholder egenskapene til ikke-kursive, tradisjonelle alfabetglyfer. Eksempler på fantasi fonter er Cottonwood, Critter og Alpha Geometrique.

 

Monospace

Skrifter i monospace-skriftfamilien har tegn som alle har samme bredde, noe som gir tekst utseendet til en manuell skrivemaskin med monospace. Eksempler på monospace fonter inkluderer Courier New, Monaco, Lucida Console, Consolas og Everson Mono.

 

Skriftsnitt (https://no.wikipedia.org/wiki/Typografi)
  • Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt.
  • Mager (Light) / Mager kursiv (Light italic)
  • Normal / Kursiv (italic)
  • Kursiv (italic)
  • Halvfet (Bold) / Halvfet kursiv (Bold italic)
  • Fet (Black) / Fet Kursiv (Black italic)
  • Ekstra fet (Poster) / Ekstra fet kursiv (Poster italic)

 

Skytning (linjeavstand)

«Skytning» av satslinjene eller linjeavstand er viktig både for lesbarhet og layout. Skytningen er større en fonten, ellers kommer teksten over hverandre. I fagterminologien sies det da at satselinjene er «grodd» inn i hverandre. En skytning rundt 120% ligger nær det som vanligvis oppfattes som «standard» innenfor brødsats. For eksempel er bøker ofte satt i 10/12 pkt. Dette kan imidlertid variere, og er i en viss grad «motebetinget». 

 

Linjejustering

Mens skytningen angir den loddrette avstanden mellom satslinjene, betegner linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene. Den tas i bruk for å få brødsats til «å gå opp», dvs. for å forhindre at overskytende ord eller enkeltlinjer forplanter seg til neste side/spalte. 

 

Marger

Sats kan ha en eller to marger. Venstre- og høyre marg, i tillegg kan teksten midtstilles. Løs høyremarg er den mest vanlige og gir best lesbarhet, tett fulgt av blokkjustert tekst (venstre- og høyremarg). Løs høremarg brukes skjeldent, mens midtstilt tekst brukes i tilfeller med lite tekst. 

Moderne ombrekningsprogrammer foretar utslutningen automatisk, men gir brukeren vanligvis anledning til å foreta finjusteringer. 

 

Sperring og kniping 

«Sperring» brukes i sin alminnelighet for å utheve enkeltord eller skape spesielle designmessige effekter, ved å øke avstanden mellom bokstavene. Det første anses tradisjonelt ikke som god typografi.  Kniping betyr det motsatte, at man presser bokstavene sammen.