Da Norge forlot Danmark i 1814 ble fikk alle rett til å si og skrive det de ville, nedfelt i grunnloven.
Med mindre man ville trykke en kalender, det trengte man godkjennelse til, helt frem til 1987.

Da monopolet ble opprettet var det for almanakker. En almanakk var, og er fremdeles mye det samme som en syvende sans. I Norge begynte man å bruke dem i andre halvdel av 1600-tallet, og de ble ansett som en svært nyttig bok. Den inneholdt mye viktig informasjon blant annet om høytider og hvordan solen og månen beveget seg.

Vanskelige beregninger

I utgangspunktet var det ikke så rart at det ble opprettet et almanakkmonopol. På 1800-tallet trengte man avansert matematikk for å beregne månens syklus og når på dagen solen stod midt på himmelen. Monopolet ble derfor tildelt Universitetet i Oslo – som var etablert tre år før vi forlot Danmark.

Værspådommer

Almanakken innholdet også en spådom for hvordan være kom til å bli for hele året. Det var en utbredt tro at månen hadde stor påvirkning på været. Og siden det var observert at månens syklus gjentok seg hvert nittende år, så gikk man ut fra at det også gjaldt været.
Christopher Hansteen, som var almanakkens første redaktør, hadde lite til overs for værspådommene. Spesielt siden de var beviselig feil. Det overbeviste derimot ikke det Akademiske kollegium som var redd for et synkende salg om værprognosene ble tatt bort. Tilslutt lyktes Hansteen etterfølger, Carl F. Fearnley med å få værspådommene ut av almanakken for 1864.

Bibel, salmebok og almanakken

Populariteten til almanakken opphørte ikke og det ble lenge sagt at det var tre bøker man trengte i hjemmet: Bibel, salmebok og almanakken. Almanakken innehold blant annet begynnelsen og slutten på jakt- og fiskesesongene. Et år bommet den på starten av fiskesesongen og Almanakk-komiteen ble dømt til å dekke en bot for tjuvfiske.

Monopolets fall

Når andre typer kalendere begynte å dukke opp så falt også de under Oslo Universitetets almanakkmonopol og måtte godkjennes av dem. Det ble et rigid og tungrodd system og i 1987 mistet Universitetet monopolet, også på almanakker.
Da ble det ble fritt frem for alle som ville trykke sine egne kalendere. Universitetets almanakk for ble den eneste frem til 1996. Det året gav Almanakkforlaget ut sin egen almanakk etter at Universitetet hadde brutt med dem etter 83 år.

Denne bloggposten er delvis basert på Kaare Aksnes – ALMANAKKEN: EN ÅNDSFRISK 200-ÅRSJUBILANT